Evnen til å se filmer i volum er et overbevisende nytt perspektiv som har tatt over filmindustrien. Selv om de første stereoskopiske filmene dukket opp i svart-hvitt, er det i dag det trendy 3d-prefikset som trekker oppmerksomheten til millioner av brukere. Det er mange filmer på datamaskinen din i vanlig format, men du kan se dem i 3d.
Bruksanvisning
Trinn 1
Det særegne ved den visuelle oppfatningen av mennesker er at de mottar informasjon fra to øyne. De er i noen avstand fra hverandre, og når du ser på objektet, stiller du inn synsvinkelen, som hjelper til med å estimere avstanden til objektet. Hvis en person har det ene øyet skadet, vil det ikke gi ham noen følelser å se på en 3D-film. I 3d-kinoer sendes filmen med tanke på at hvert øye tar sin egen ramme. For dette brukes forskjellige typer filtre.
Steg 2
Hjemme kan du kjøpe dix med 3D-merke og stereobriller. Hvis du vil se en vanlig film i volum, kan du prøve å lage briller som gir Pulrich-effekten. Det blir merkbart hvis det er horisontal bevegelse i kinoen. Det ene øyet er dekket med et nøytralt (grått) filter. Lyset for dette øyet kommer med en forsinkelse på noen få mikrosekunder. Dette er nok til å skape effekten av et bilde fra forskjellige vinkler for hvert øye. Hvis det ikke er noe grått filter, bruk gamle solbriller. Ta ut en linse fra rammen, ta på deg brillene. Når du ser på dynamiske scener av filmen, opprettes en 3d-effekt.
Trinn 3
Noen programmer bruker en lignende metode, for eksempel Free 3D Video Maker. I den kan du lage en tredimensjonal film ved hjelp av to filer: for venstre og høyre øye. Men for dette trenger du originalene, som det er umulig å få. Eller velg et alternativ for en vanlig videofil. Programmet deler en videostrøm i to identiske, men noen av dem blir forsinket med en eller flere bilder. Forsinkelsen kan stilles inn manuelt. Ulempen med Pulrich-effekten er at effekten vil være null for statiske scener. Ulempen med programmet er at det konverterer filmen til anaglyf-format, og for dette må du lage spesielle briller. De kan kjøpes separat eller settes sammen i et 3d-videospill.
Trinn 4
Det er for eksempel noen filtre for KMPlayer. Men deres betydning er redusert til den allerede beskrevne metoden. Noen filtre setter ett bilde i forskjellige vinkler, og skaper dermed en tredimensjonal effekt. Husk imidlertid at det er umulig å lage to uavhengige bilder fra ett, så alt du kan bruke er en 3d-effekt.
