Telefonen har lenge sluttet å være et middel for utelukkende talekommunikasjon. Moderne smarttelefoner er bærbare datamaskiner som lar deg få tilgang til Internett på forespørsel. På mange måter har denne tilnærmingen til kommunikasjon blitt mulig takket være utviklingen av 3G og 4G mobilteknologi. Hva er forskjellen mellom disse standardene og enhetene som fungerer med dem?
3G og 4G teknologier
Det var en gang innføringen av 3G-teknologi et virkelig gjennombrudd, slik at brukerne ikke lenger var avhengige av ledninger og stasjonære datamaskiner. Pakkedataoverføring, som brukes av 3G-nettverk, gir tilkoblingshastighet på opptil 2 Mbps, driftsfrekvensområde - 2100 MHz. Disse egenskapene er tilstrekkelig for å se filmer, videokommunikasjon, rask tilgang til nettsteder. Takket være kodedeling av signaler, når hver overføringskanal er tildelt sin egen kode, ble det mulig å kvitte seg med kommunikasjonsbrudd når du beveger deg.
Den videre utviklingen av trådløs kommunikasjon har ført til etableringen av 4G-teknologi. Hovedforskjellen fra 3G er bruken av pakkedataprotokoller, mens 3G bruker både krets- og pakkeskift. Ved pakkeoverføring er hele datamengden delt inn i små deler som inneholder informasjon om mottakeren og avsenderen. Pakker kan overføres uavhengig eller sekvensielt. Deretter dannes den overførte meldingen fra separate deler i mottakernoden. I tilfelle trafikkbelastning tilveiebringes et bufferminne for lagring av pakker. Fordelen med pakkekoblede nettverk er at belastningen fordeles jevnt mellom alle brukere, og hvis abonnenten er inaktiv, kan kanalen hans brukes av andre.
Dataoverføringshastigheten i 4G-nettverk starter fra 100 Mbps når brukeren beveger seg og kan nå 1 Gbps for stasjonære objekter. Samtidig er driftsfrekvensområdet 2500-2700 MHz.
Mulighet for modem firmware
Modemfastvare brukes som regel til å låse opp en enhet som opererer i et nettverk til en bestemt mobiloperatør. Etter blinking kan modemet brukes med alle SIM-kort. Dette vil ikke påvirke situasjonen med forskjeller i 3G- og 4G-standarder. I dette tilfellet kan vi gi et eksempel på en TV med en analog TV-tuner som det er teknisk umulig å se digital TV gjennom.
Modemer, smarttelefoner, nettbrett som opererer i 4G-nettverket støtter LTE- eller WiMAX-standardene. Det vil si at driftsfrekvensene til enhetene må dekke området opp til 2700 MHz. Protokoller i 3G-modemer fungerer med andre frekvenser, antennene deres vil ganske enkelt ikke hente 4G-nettverkssignaler eller overføre dem svakt. Derfor er det umulig å blinke et 3G-modem for 4G. Dette betyr at drift i et bestemt frekvensområde avhenger av de tekniske egenskapene til utstyret, og ikke av programvaren.
