Da størrelsen på harddiskene oversteg alle mulige grenser, som de villeste drømmere var redde for å gå for bare ti år siden, ble det mye lettere å lagre informasjon. Imidlertid, når alt var annerledes.
Verdens første harddisk, utviklet av IBM, inneholdt bare 5 megabyte data. På en slik "skrue" ville det være umulig å lagre alt som nå er plassert på den vanligste PC-en. Det er vanskelig å forestille seg at en gang uten slike programmer som arkiver, var det umulig å forestille seg komfortabelt arbeid på en datamaskin.
Når komprimering er relevant
I dag brukes arkiver også, men ikke så aktivt som tidligere. Imidlertid fortsetter mange mennesker å komprimere data aktivt. I dag er dette allerede store databaser, store biblioteker og noe sånt.
Og tidligere, når en bok i elektronisk form tok omtrent en halv megabyte, og 1, 4 MB passet på en diskett, var det nødvendig å bruke en arkiver for å lage omtrent 300 av 500 kilobyte og "ting" omtrent dobbelt så mye informasjon på en diskett. Blant arkivprogrammene er de mest berømte:
Winrar er den mest berømte arkiveren. I dagene av DOS-operativsystemet ble det ganske enkelt kalt Rar, det fungerte fra konsollen, og Unrar-verktøyet ble brukt til å pakke det ut. Det vil være hyggelig for en russisk bruker å vite at forfatteren av programmet også er en russer, Yevgeny Roshal. Tilbake i 1993 ga han ut den første Rar, og deretter i 1995 kom WinRar. Gjennom årenes bruk har programmet skaffet seg mange støttespillere, forbedringer og brukes aktivt den dag i dag i versjon 5.1;
Zip er også en slags "bestefar" til moderne arkivere. Det er til og med fire år eldre enn WinRar, siden den ble utgitt første gang i 1989, da til og med DOS fortsatt var ny. Det kreves et eget utpakningsverktøy for å pakke ut komprimerte filer. Det var til og med en veldig trist spøk blant brukerne: "PKunzip.zip". Deretter, med fremveksten av Windows, dukket det opp mer avanserte versjoner av produktet, samt muligheten til å lage selvutpakkende arkiver. Prosjektet lever fortsatt under versjon 18.0;
7-Zip, WinAce, IZArc og så videre er andre arkivere som følger de to første programmene. Noen utvikler seg fremdeles, noen er bare kjent takket være det sterke minnet til brukerne.
Utsikter for arkivere i dag
Hvis harddisken når flere terabyte, kan den lagre hundrevis av filmer, og spørsmålet om arkivering av data virker foreldet. Imidlertid har arkivere fortsatt grunner til å leve og ha det bra.
Hvis du for eksempel komprimerer data til et arkiv, kan du sette et passord på det, og ingen andre vil kunne få tilgang til viktige dokumenter. Eller store biblioteker i formater som *.fb2 eller *.txt kan ta opp gigabyte med brukbar plass på harddisken, men du vil fortsatt ikke lese dem med en gang. Å organisere midlertidig lagring i arkivet er en god løsning.
Så arkivere har fortsatt grunner til å være på brukernes datamaskiner og bli aktivt brukt.
