Den gjennomsnittlige databrukeren er nesten helt kjent med begreper som tilfeldig tilgangsminne, prosessor og skrivebeskyttet minne. Men nå, så i vår tid, er det populære ordbufferen forvirrende for mange.
Ordet cache dukket opp i dataterminologi i 1967. Datateknologiens storhetstid og følgelig rask teknologisk fremgang. På dette tidspunktet begynte datamaskinmikroprosessorer å jobbe mange ganger raskere enn tilfeldig tilgangsminne. I denne forbindelse sto prosessorene inaktive i lang tid og ventet på at datamanipulasjoner i RAM skulle utføres. Alt dette hindret i stor grad den videre utviklingen av datateknologi, og det var nødvendig å komme med en løsning på dette problemet. En løsning ble funnet - en høyhastighetsminnebuffer. Dette begrepet ble brukt til å beskrive et veldig lite minne med høy tilgangshastighet, som løste problemet med prosessorens nedetid. Det ble foreslått å kalle dette minnet en cache, kontant - fra engelsk "cash". Navnet ble gitt av en grunn, forfatterne sammenlignet dataminne med penger. Så det permanente minnet ble sammenlignet med et innskudd i en bank, som bare kunne brukes etter å ha besøkt den, og utførte prosedyren for debitering av midler, og bare da kunne disse midlene brukes. Driftsminne er kontanter som lagres hjemme. Et mindre beløp enn på et depositum, men tilgjengelig for bruk på mye kortere tid (du trenger bare å komme hjem og ta det). Og til slutt, kontanter (samme kontanter), som er et mye mindre beløp, men som alltid er med deg, i lommen eller lommeboken, og som du kan bruke når som helst. Det er fra slike hverdagslige ting at begrepet cache dukket opp. Forskjellen i hastigheten til moderne prosessorer og RAM er fortsatt betydelig, og det er usannsynlig at de noen gang vil være like, så cachen brukes fortsatt i dag. CPU-hurtigbufferen er vanligvis delt inn i to nivåer (L1, L2. L-nivå, fra engelsk - "nivå"). Det første nivået er mindre i størrelse, men det raskeste når det gjelder databehandlingshastighet, henholdsvis det andre, er større i volum, men tregere. Det skal bemerkes at det nå er mulig å finne prosessorer med tre cache-nivåer. Strukturen på nivåene endres ikke fra dette (jo høyere nivå, jo større volum og lavere hastighet). Cachen brukes ikke bare i mikroprosessorer. Den brukes også i arbeidet med eksterne stasjoner (harddisker, cd- og dvd-disker). Dataene som for tiden behandles, skrives eller leses lagres i programbufferen. Nesten alle nettlesere og mange andre applikasjoner bruker hurtigbufring.
