Prosessoren er den viktigste delen av datamaskinen og driver alle de andre kortene i saken. Brikken kan lett skilles fra andre komponenter ved sine karakteristiske eksterne funksjoner. Prosessoren har også et sett med unike egenskaper som påvirker ytelsen.
Prosessorutseende
På datamaskiner er prosessoren installert under en varmeavleder som en vifte er festet til. I noen tilfeller bruker systemer vannkjøling i forbindelse med en radiator som kjøler selve prosessoren og kobles til et system med små rør. Elementene i seg selv er fylt med kjølevæske. Et vannkjølesystem er mye dyrere enn et vanlig.
For å fjerne radiatoren, må du skru av viften eller løsne rørene som går til den. Radiatoren er oftest laget av metallplater. For å fjerne kjølesystemet fra prosessoren, må du løsne plast- eller metallfesterne som forhindrer at kjøleribben faller. Termisk pasta påføres mellom kjøleribben og prosessoren for å regulere varmeoverføringen mens datamaskinen kjører. Hvis det påføres for lite pasta, vil kjernen varme opp, noe som vil påvirke dens levetid og funksjonen til hele systemet som helhet.
Prosessoren ser ut som en liten rektangulær eller firkantet plate, som i seg selv har et areal på flere millimeter. Kjernen er plassert i et firkantet keramikk- eller plasthus. På toppen av saken er identifikatoren og modellen til brikken, samt produksjonsstedet angitt. Saken festes til et hull (stikkontakt) på hovedkortet. Disse sporene har flere standarder, og dimensjonene og egenskapene deres avhenger direkte av både hovedkortprodusenten og prosessorprodusenten.
Prosessoren er en veldig skjør del av datamaskinen, og hvis du trenger å fjerne den, må du fortsette med største forsiktighet.
Kjennetegn
Blant alle egenskapene til en prosessor, blir antall kjerner og klokkefrekvens oftest notert. Disse to beregningene er nøkkelen til de fleste brukere, og bestemmer den omtrentlige ytelsen til et system. Jo flere kjerner i en prosessor, jo flere tildeles tråder og kjerneressurser til å utføre en bestemt oppgave. Klokkefrekvensen karakteriserer varigheten av en beregningsoperasjon. Jo høyere denne parameteren, jo mindre tid vil det ta for prosessoren å utføre en brukerkommando.
Kjerner varierer også i arkitektur, men de fleste moderne steiner frigjøres for 64-biters systemer.
I tillegg til de to grunnleggende egenskapene, skilles multiplikasjonsfaktoren, varmeutløsningen og driftstemperaturen. Moderne prosessorer er preget av tilstedeværelsen av tilleggsteknologier (for eksempel 3DNow eller Hyper Threading).
