Rastergrafikk er en måte å uttrykke et bilde på som rektangulære matriser. Hver celle i en slik matrise er en farget prikk. Et element i et slikt rutenett kalles en piksel.
Bruksanvisning
Trinn 1
Hovedområdet for bruk av rastergrafikk er digitalisering av bilder. Alle datamaskinbilder er hentet med vektorgrafikk eller rastergrafikk. Moderne foto- og videokameraer lager umiddelbart bilder av rastergrafikk.
Steg 2
Bildedata har følgende egenskaper: antall piksler, fargedybde (antall farger), fargerom og oppløsning.
Trinn 3
Det er ett stort problem med bruken av denne teknologien. Bitmapbilder er store nok. For å løse det kom de opp med spesielle metoder for å komprimere slike filer. Alle filer hentet etter komprimering er delt inn i to typer. Den første inkluderer bilder som ikke har mistet kvaliteten etter komprimering. Kvaliteten på filer av den andre typen er veldig forskjellig fra originalversjonen.
Trinn 4
Den høyeste bildekvaliteten ligger i PNG-formatet. Filer av denne typen kan inneholde opptil 48 biter informasjon per piksel. Bilder lagret i PNG-format kan inneholde over 280 billioner forskjellige farger.
Trinn 5
Det vanligste tapsfri komprimeringsfilformatet er BMP. Over 16 millioner forskjellige farger kan brukes når du viser et BMP-bilde. Hver piksel har opptil 24 biter informasjon.
Trinn 6
Det er også det eldre GIF-bitmappformatet. Den brukes for øyeblikket bare fordi animasjonsmetoden kan brukes når du oppretter den.
Trinn 7
Det vanligste filformatet er JPEG. Den ble utviklet av C-Cube Microsystems. Hovedformålet med bruken er å lagre fotografier med stor fargedybde. JPEG-bilder tar relativt lite plass på lagringsmedier, noe som har gjort det veldig populært.
